Hvorfor??

Jeg sitter her og tenker så det knaker... Hva er det egentlig folk vil oppnå?

Forrige uke fikk jeg en stygg melding på facebook av en jente som kaller seg Helenita. Hun kom med mange merkelige beskyldninger/uttalelser, for deretter å blokkere meg. Dvs. jeg hadde jo ingen mulighet til å få svar på hva det var hun egentlig ville.. Jeg hadde tilfeldigvis tlfnr hennes, og sendte henne derfor en teksmld, men denne svarte hun (selvsagt) ikke på..

Jeg fikk også vite at hun hadde snakket med en jeg kjenner til. Da jeg ringte henne for å finne ut av dette merkelige menneske ville heller ikke hun referere til noe av det som ble sagt. Men, den avvisende holdningen jeg ble møtt med gav meg vel visse indikasjoner.. (Senere fikk jeg også høre at denne Helenita hadde kommet med en rekke stygge uttalelser om meg til henne)

Det jeg ikke forstår er hvorfor noen mennesker er så feige at de ikke tørr å stå for sine uttalelser. Hvis de kommer med usannheter/løgner om noen, hvorfor ikke være tøff nok til å konfrontere den de snakker om? Jeg er langt i fra feilfri, men hvordan skal man kunne rette opp i sine feil dersom man ikke får høre hva som egentlig er problemet?

Jeg innrømmer at jeg blir fryktelig skremt av personer som denne Helenita. En feig løgnhals, som jeg virkelig håper at andre slipper å treffe på. Som jeg skrev lurer jeg på hva det er hun er ute etter.. Jeg treff henne faktisk i ti minutter en gang, og det får meg til å lure.. Kanskje det rett og slett er et dårlig forsøk på "hevn" fordi jeg så at hun aldri ville ha klart å passe hunden min..? Kanskje det er fordi hun helt uansvarlig slapp sin egen hund så den fløy rett i synet på min..? Vel, jeg sa jo aldri rett ut at hun ikke ville klare min hund - syntes det vel var ganske unødvendig å være ufin.. Angrer nå...

Det interessante er jo også at jeg har en venn som plasserte en hund hos en som kalte seg Helena (-det gjorde også denne "Helenita-figuren"), og som angret bittert! Den hunden hadde det definitivt ikke bra! Tilfeldig..? Vel, jeg velger å "skrive det av meg"! Glemme hele episoden, og håpe på at andre ikke kommer ut for så feige mennesker!

- Anniken -

Lenge siden sist...

Nei, mye blogging har det ikke vært det siste året.. Ikke noe faktisk..

Så, her er en aldri så liten oppdatering:

Tobias driver fremdeles med Taekwondo. Han har nå tatt to bronser og tre sølv i kamp. I tillegg er han med på Demoteamet, og trives veldig godt med det :) Nå er jo også sommersesongen i gang, så sykkelen er definitivt funnet fram, og han har sm mål å delta i trimklassen på Raumergutua (3,9 mil) i juni :)

Emilie har nå lagt danseklærne på hylla! Isteden har hun satset på husets sist ankomne; Shettisen Pelle. Hun tar ridetimer en dag i uka, i tillegg til å være med i Shettisgjengen (dressur/triks). Hun har også gått handlerkurs, og er ivrig utstiller av havanaisen, Nina. Det ble brak debut, med Cert og BIM på Hellerudsletta i februar :) Hun prøver seg også som syklist i år, og har blitt med storebror i Romeriksåsen sykkelklubb.

Bianca turner fremdeles. Hun er veldig sprek, og elsker å vise fram at hun sklir rett ned i spagaten ;) Bianca er også med i Shettisgjengen med Pelle, og også hun har valgt å bli med i Romeriksåsen sykkelklubb.

Børge sykler og sykler! Hans mål er alltid å bli bedre enn sist, og torsdag 12. mai vant han sin klasse i et lite Terrengsykkelritt. Det virker absolutt som om treningen gir resultater :)

Jeg driver og steller alle dyra. I tillegg var jeg så heldig å få bli med på et assistansehund/servicehundkurs tidligere i år. Det er litt jobb, men jeg håper jo at vi skal få det til :) I tillegg har jeg de siste mnd passet min venninnes lille sønn, så det er nok å gjøre ;)

Som nevnt flyttet Shettisen Pelle inn på Billebakken. Han kom til oss i midten av desember, en koselig gammel mann på 18 år. Han er sta som shettiser flest, men elsker å gå rundt å gresse og kose seg i hagen. Han elsker kos og turer :)

Den triste nyheten er at vi til slutt så oss nødt til å omplassere Bitten. En avgjørelse vi brukte ett år på.. Flotte Bitten har nok litt for mye i hodet sitt til at vi klarer å tilfredsstille hennes behov, samtidig som hun jo er litt engstelig for barn, og trenger ro. (Og i ett hjem med tre barn, og mange venner som løper ut og inn er ikke det helt enkelt). Heldigvis kom vi i kontakt med Vidar! Bitten flyttet til han i begynnelsen av mai, og de to ser virkelig ut til å ha funnet tonen! Jeg tror nå at Bitten får et godt liv som hun fortjener, og er veldig glad for kontakten Vidar og jeg har:)

På utstillingsfronten:

Emilie viste som sagt Nina til Cert og BIM i februar.

Ann-Karin har sanket to Cert og BIR til Bitten.

Marte viste Chicko til to Cert, to BIR og 4. BiG og 3. BiG - alt i debut-helgen i juniorklassen!!

Jeg skal nå prøve å bli flinkere til oppdateringer på bloggen.. Børge skal sykle Terrengsykkelrittet til lørdag, og Tobias skal gå TKD-stevne lørdag. Forhåpentligvis kommer de begge hjem med resultater verdt å skrive om :)

- Anniken -

17. mai er vi så glad i..

Da var (endelig, ifølge mine barn) dagen kommet! 17. mai! Bianca gledet seg kanskje aller mest, som skulle gå i skoletoget for aller første gang. Men, det store spørsmålet var om mamma kunne se på. Lotta var jo hjemme, og rimelig klar for fødsel... Mamma nektet å la henne være alene! Men heldigvis har vi Ona:) Fantastiske Ona som kom og var "hundevakt", og hele familien fikk reist på 17. mai-frokost, sett på/gått i toget og vært på skolen..




Etter det "obligatoriske" opplegget på skolen, var det tid for å reise hjem og grille. Og, vi fikk vel egentlig bare i oss maten før besteforeldre (som hadde kommet fra Drammen for å feire 17. mai med barnebarna..) ble "kastet" på dør :) Lotta var fryktelig urolig, fem over fem gikk vannet, og kvart over seks var den første, lille karen kommet til verden..



Stakkars Lotta hadde det ikke helt bra med denne lille karen... Han kom feil vei, og var litt i største laget. Men, med litt assistanse fra matmor kom han tilslutt ut.

Den første gutten tok som sagt på, og Lotta fikk samlet krefter i nærmere to timer før nestemann kom; fawn gutt! Og kort tid etter - uten forvarsel eller pressveer kom tispa..

Så gikk det igrunnen bare slag i salg med resten, og her har vi dem alle sammen..


Lotta er den perfekte mor, og vasker og steller, dier og passer på :)

- Jeg gleder meg til å følge denne gjengen de neste ukene - og håper vi får noen flotte valpekjøpere denne gangen også:)

- Anniken -

Gravide damer spøker man ikke med!


Lotta har nå gått inn i sitt "drektighetsmodus"! Snorking, pesing, vanndrikking... Helt ok, hadde det ikke vært for at natten veldig ofte tilbringes med hodet under sengen min... - JA, jeg våkner!!

Og for ikke å glemme hva husets selvutnevnte, borskjemte dronning forlanger på dagtid.. Egen sovepose i "hulen".. Man skal da ligge mykt og godt må vite:) Dersom husets yngre garde blir noe slitsomme har damen nå bestemt begynt å sette dem på plass! Er man gravid, så er man gravid!!

Men, Lotta er nå verdens beste uansett! Viser gjerne fram den etterhvert voksende magen - mot litt kos og klem bare;))




Her i utslått positur etter en fryktelig slitsom tur - helt bort til kaninene, for deretter å snu og legge seg på trappen en time...Ikke rart en blir sliten av sånt ;D ;D

Bare tre uker igjen til terminen nå, så spenningen stiger her i heimen ;)

- Anniken -

På date!

Mandag denne uken fikk jeg følgende oppdrag av Siri; børst Lotta skikkelig, det er på tide å ta noen bilder...

Som sagt, så gjort (utrolig deilig med briardmennesker som "oppdrar" andre briardmennesker;)). Lotta fikk jo løpetid noe tidligere enn beregnet, så det var jo igrunnen bare å "hive seg rundt":) . Tirsdag var vi klare! Men, å ta bilder av denne "damen" er enklere sagt enn gjort... Siri så seg derfor nødt til å ta tak også her, og fikk (etter litt om og men..) stilt henne opp. At jeg fikk Siris dyrebare kamera slengt i hendene gjorde meg ikke mindre nærvøs - for å si det mildt.... Det var jo så vidt jeg torde å røre meg - tenkt om "klomsi" gjorde noe galt...  Siri beroliget etter beste evne, så her er resultatet..




Egentlig er jeg litt stolt, for jeg synes faktisk de ble ganske bra (selv om det var jeg som måtte knipse;))

Da fotosession var over var det på tide at Lotta og Willy skulle få hilse på hverandre. Det var jo tidlig i løpetiden (og sist gang sto hun sent), og selv om jeg gjorde mine tanker vedr damens noe tullete oppførsel ville jeg jo ikke si noe (ikke gøy å ta såååå feil liksom :D). Men, de to fant raskt tonen. Litt hilsing, herjing og tøysing, og så....(Denne gangen var Siri selv fotograf).





















Det er tydelig at de to fant tonen! Det var gøy å se på dem, og nå er jeg kjempe spent... De to "turtelduene" har hatt enda en date, med full klaff nok en gang, så det er bare å krysse fingrene. Kanskje det kommer noen små i mai??

- Anniken -

Bianca tok kameraet..

Her er resultatet...













 

- Anniken -

Tobias og taekwondo!

Da har sønnen debutert i kamp!

Lørdag morgen ringte klokken 05.15 - noe som i min verden egentlig er en ikke eksisterende tid... - og mor, far, storebror og lillesøster dro seg opp av sengen! (Emilie dro på fest (!) fredag kveld, og hadde klokelig nok aliert seg med en venninne lørdag;)) Tobias hostet og hostet, og feberen smøg seg oppover. Men, med sommerfugler i magen hoppet vi i tøyet, kokte kaffe, og forlot "heimen" kl 06.05! Og i et fryktelig vær satte vi kursen mot Kirkenær og Grue Hallen..

Vi beregnet god tid, siden vi hadde fått beskjed om at Tobias måtte møte til måling kl 8.00! Men, det kunne vi definitivt spart oss.. For det første ble han ikke målt før halv ni, for en stund senere å få beskjed om at han faktisk ikke var barn... Han hadde nemlig blitt ungdom "over natten".. Med andre ord; han måtte ned på veiing... Nå skulle det være tellende konkurranse.. Gutten var jo selvsagt klar, så det var bare å vente. Det stod jo at starten skulle være kl 11.00, så det skulle nok gå! Farmor og onkel Gard ankom som heiagjeng kl 9.30, så da var det bare å vente...

Og vi ventet.....

og ventet....

og ventet....

Ingen beskjeder ble gitt...

Så vi ventet...

og ventet....

Da klokken ble halv ett gav farmor og onkel opp, og satte kursen tilbake mot Elverum. Tobias varmet opp igjen, og så...

ventet vi enda mer....

Det ble litt mat i rykk og napp. Bianca lekte litt med en annen liten frøken som også ventet....

Og vi ventet enda lenger, mens Tobias varmet opp - igjen og igjen....

og vi ventet...

Klokken 17.20!! ENDELIG!!! Tobias entret ringen for aller første gang som taekwondo-gutt:)


Da er kampen i gang...





Tobias sto på, og gjorde sitt beste! Resultatet endte på 2-3, og Tobias var utslitt! I full fart løp en hostende gutt ut og brakk seg så han nesten kastet opp... Deretter snudde han seg mot mor, rød i ansiktet og våt i håret av svette; "Det var kjempe gøy!!" Er det rart man blir stolt av gutten sin ? :)

En laaang dag med elendig organisering av arrangøren endte bra; Tobias er fornøyd, og vi er stolte! At vi ikke fikk hentet Emilie før kl ni får vi bare leve med. Men, vi er evig takknemlige til venninne og mammaen som lot til å ta det lange besøket med godt humør!!

Nå går vi vinterferien i møte med avkobling og fri!! Vi gleder oss!!

- Anniken -



Akedag på Billebakken!

Det begynner nå etterhvert å bli en aldri så liten tradisjon med aking og pølsegrilling her på Billebakken! Søndag for to uker siden samlet vi naboer, venner og kjente... - og det så definitivt ut som om både store og små koste seg:)

Her er et knippe bilder fra dagen..












-------------------------------------------------------------------------------------------------------------------------------
Og for de av dere som har dyr med fire bein, masse hår, som biter i den ene enden... Ja, Bitten og jeg er igang med treningen - men jeg har dessverre (noe ufrivillig) fått 14 dagers pause!  "I shall return!"

Fortsatt god helg :)

- Anniken -

Bitten og meg..

Ja, ja.. Nå var jeg jo relativt "rapp-kjefta" her før jul, og sa at Bitten og jeg skulle debutere i lydighet i pinsen, så da var det ikke stor annet å gjøre en å komme igang med treningen. Dvs "komme igang" betyr i min verden at jeg kommer igang med å tenke på at jeg skal begynne treningen en dag. - Og det har jeg da virkelig gjort også :) Jeg er faktisk ganske god til den tenke delen - om jeg skal si det selv :D Jeg har nå faktisk tenkt på treningen siden jeg begynte å prate om det i november en gang..

Vel, så ille er det faktisk ikke.. Bitten og jeg har faktisk så smått vært ute og trent.. Vi har til og med fått en helt egen trener:) Lurer du på hvordan det går? - Tja.. Bitten er Bitten, og mor er ikke veldig tålmodig - så dette går jo rent strålende :D Vi kommer nok i mål en dag skal du se... Jeg ble jo syk i helgen, og jeg ser fram mot å "bli syk" til uka igjen - så her skal det gå unna i svingene :D

Jeg har egentlig en liten følelse av at det kan bli riktig så artig i debuten - hvis vi kommer oss forbi tannvisningen da vel og merke :D Jeg får vel bare ta det hele med godt humør, og tenke videre... Det er jo leeeeenge til mai-måned:)) - Men lykke ønskinger mottas veldig gjerne  - det trengs :D :D

- Anniken -

God jul!

Det er helt utrolig... Tenk at hele høsten bare forsvant - uten at jeg fikk skrevet noe her en eneste gang...

Høsten var begivenhetsrik nok den.. Vi tok med familien på tur til Gaustadtoppen, og Vemork, og da undertegnede rundet 40 i oktober dro vi på spa på Farris Bad i Larvik.

Vi har vært på fjellet og testet snøen..


Og så har vi truffet tre av Billebakken-gutta..

Her er det Bitten og Bono som leker litt.


Mor Lotta, Bailey (Artur til daglig), Bitten og Bolsen..


Lotta, Bono og Bailey.

Selv om bildene ikke ble de beste var det utrolig gøy å se gutta igjen:) Bailey har en flott, lang og gylden pels. Hege er kjempe flink til å stelle den - så jeg kunne egentlig tenkt meg å sende jentene mine til henne ;) Både Bono og Bolsen er nå klippet - hmmm... Men, de er nå flotte gutter allikevel!
 
Det var virkelig spennende å se fire søsken og moren på denne måten. Gøy å se hvor fine de har blitt alle sammen! Man merket jo at en og annen hund var i "puberteten", men alt i alt var jeg veldig fornøyd med det jeg så;) - Og når noen av dem til og med luftet tanken om å gå i Lp-ringen.. Jeg krysser fingrene ;)

------------------------------------------------------------------------------------------------------------------------------------------
Tobias startet med en ny idrett denne høsten - nemlig Tae Kwon Do! Han trener så ofte han har mulighet, og jeg må si jeg ble imponert da han skulle graderes... Han har lært utrolig mye på veldig kort tid!



-------------------------------------------------------------------------------------------------------------------------------------------------
Så var det på tide å stille inn på julemodus igjen;) (Her i huset starter jo som oftest julen i september...)


Vi testet nisseluene i sofaen, før vi dro til Putti-forestillinger.

For, i år, som i fjor var Tobias og Emilie heldige og fikk være henholdsvis Petter og små-nisse;

Her er det sminken som står for tur...


.. og i pausen var det tid for bilder..


Nok en gang gjorde barna en flott innsats - vi er selvsagt kjempe stolte!!
------------------------------------------------------------------------------------------------------------------------------------------
Vel hjemme tok vi hunder og kamera og gikk en tur i skogen..


Men, å få tre hunder til å se samme vei til samme tid er relativt vanskelig ;)








Med dette vil vi takke alle venner og bekjente for et innholdsrikt år! Håper alle koser seg nå i julen, og ser fram mot
et fredelig og fint nytt år!

- Anniken -


Les mer i arkivet » November 2011 » Mai 2011 » Mai 2010
hits